|
|
TREKKSPILLETS HISTORIE og UTVIKLING ***** I enkel stikkordform. |
 |
1200 f.kr: For rundt 3000 år siden ble "Stamfaren" til trekkspillet oppfunnet i Kina. Instrumentet heter Sheng, også kallet for Kinesisk Munnorgel og hører fremdeles til i kinesisk folkemusikk. Sheng har har 13 til 17 orgelpiper av bambus.
Stamfaren til trekkspillet hadde altså eksistert i rundt 3000 år før det tyske munnspillet og det tyske enradige trekkspillet såg dagens lys.
1821: Oppfann tyskeren Christian Buschmann munnspillet Mundäoline .
1822: Oppfann Christian Buschmann det enradige trekkpillet u/bass: Handäoline .
1829: Videreutviklet tyskeren Cyrill Demian trekkspillet.
1830: Trekkspillet ble satt i produksjon.
1860: Produserte en av de mange trekkspillfabrikkene i Sachsen hele 214.000 trekkspill.
1899: Kostet ett trekkspill 2 kroner. Dette tilsvarte ca. 3 % av ei månedslønn.
NB: Carl Carlsson från Jularbo, (Jularbo-Calle), (Calle Jularbo) sitt første trekkspill var et Magdeburger-spill fra 1899.
1900: Kom trekkspill med 3-rader m/bass. Også med 4 rader m/60 liketonige basser .
1904: Spilte Carl Mathiesen inn den første norske gramofonplaten med trekkspillmusikk. Melodiene på platen var: Norsk Bondvals, Tag det med ro og Norsk Rheinlænder.
1908: Holdes den første norske trekkspillkonkurransen i Norge.
1821 - 1910: Alle trekkspill var på den tiden Diatonisk stemt . Dvs. ulike toner ved belgføring ut og inn. . Benevnelsen på dette instrumentet var Trekkspill i hele denne perioden.
1910: Ble det første Kromatisk stemte trekkspillet laget. Dvs. lik tone ved belgføring ut og inn. Dette trekkspillet var av typen Pianotrekkspill. Omtrent samtidig begynte de å lage Knappespill med 3 grunnrader og 2 hjelperader i discanten.
1911: Ble Johan Elsmo Norgesmester, og gjorde senere 90 plateinnspillinger.
1913: Kom Carl Jularbo med sin første gramofonplate.
1914: Spiller Gotthard Erichsen inn sin første gramofonplate. "Kristianiavalsen".
1915: Kom det første Kromatiske trekkspillet til Norge.
1917: Inviterte Hans Erichsen dronning Maud og kong Håkon på trekkspillkonsert (Diatonisk).
1920: Kom det Kromatiske trekkspillet inn på det norske markedet for fullt.
1925: Var Gotthard Erichsen den første som spilte trekkspill (Diatonisk) på direkten i radio.
1927: Ble det teknisk mulig å spille gramofonplater i radio.
De mest brukte Kromatiske trekkspillene i Scandinavia er: Pianotrekkspill, Knappespill Type B (norsk system) og Knappespill Type C (svensk system) . Norsk og Svensk system er "speilvendt" på discant-siden. Bass-siden er lik på alle tre systemene.
De mest brukte Diatoniske trekkspillene i Scandinavia er: Enrader, Torader og Trerader. Disse kan vere stemt i forskjellige durer. De mest brukte i Norge er: G-C, A-D, C-F og E-A.
Ellers finnes det Trekkspill av typene: Concertina, som Frelsesarme'n brukte tidligere og Bandoneon, som er et typisk tango-trekkspill.
Kildematerialet er hentet litt her og der.
Siden jeg er selvlært spelemann og ikke trekkspillbygger er notatene i enkel stikkordform.
MVH Martin Paulsen
*******************
Kanskje verdens eldste trekkspillvits. Fra avisen Le Journal Amusant (1866 Paris)
(Legg merke til at det spilles på et Cyrill Demain-spill fra ca. 1829)
"On n'a pas encore le droit de tuer les gens qui
jouent de cet instrument, mais il faut espérer que cela viendra".
Oversatt til norsk:
"Man har ennå ikke rett til å drebe
dem som spiller dette instrument,
men man kan håbe at den dagen kommer"
