brygging av
naust-øl
Oppdatert 14.05.2006
|
|
Gamlekarene var nøye med at man skulle brygge på
"stigende måne", for da gav kornet mest søtstoff.
Men, det er like mange gode råd, oppskrifter og fremgangsmåter
som det er bryggere og her beskriver jeg min måte
å brygge heimabrygg.
Jeg har innredet halve naustet mitt til eldhus, så jeg
kaller heimabrygget mitt for Naust-øl.
Etter en del prøving og feiling med malt fra Samvirkelaget
og Felleskjøpet, fann jeg til slutt en malt-leverandør
som jeg er meget fornøyd med.
Han heter Leif Stana, og eier et lite firma som heter Bratbrygg
http://www.brygging.no
Leif Stana har sitt lager i Tyssedal. tlf.: 53 64 69 34
Og videreforhandler Olav Håvik, Myraplassen, Skulastadmo.tlf.:
56 51 61 06 / 924 22 846
Jeg vil anbefale å få maltet knust, dvs.
det blir presset mellom to slette valser, slik at maltet / kornet
blir knust. Dette får du gjort på stedet mot litt
betaling.
Ikke bruk kvern / kaffekvern, fordi det blir det altfor mye mjøl,
og vi skal jo ikke bake brød !
|
| MALT |
Bygg-korn som har ligget i bløtt i 4 dager,
og ligget for å spire i 3 dager,
deretter tørket, og noe malt blir også røyket.
|
| BRAKELÅG |
Ut-kokte einertopper. |
| MESK |
Malt som er rørt ut i Brakelåg. |
| MESKESTAV |
Staven som man rører rundt i Mesken med. |
| ROSTEN |
Tønnen som man tapper vørteren
fra. Denne har en tappekran nær bunnen.
Noen cm. opp fra bunnen ligger det en kraftig rist. Oppå risten
legges det pent til rette ½ sekk med brake. (ca.30 cm tykt
lag) Oppå braken legger jeg netting. |
| HUMLEPUNG |
Sil av sekkestrie spendt i en treramme. Denne brukes
til å sile bort humlen når
denne er ferdigkokt. |
| GIL |
Tønnen som brygget står å
gjærer i. |
| DØRSLAG |
Sil |
| 45 kg. |
Pilsner-malt: Mai-Øl.
( 25 kg.Pilsner-malt + 20 kg.Bayer-malt: Oktober-Øl
) |
| 50 gr. |
"Irich moss" klaringsmiddel i100 gram-poser. |
| 500 gr. |
"Saaz" humleblomst med Ca.4,0% alfasyre. |
| 50 gr. |
Tørr ølgjær i 100 gram-poser. |
| 0-2 kg. |
Sukker. (Alt etter hvor sterkt du vil ha brygget). |
| 1 full plastsekk |
Braketopper / einertopper. (bruk hagesaks) Helst med
mye bær på den ¼ som skal kokes først.
Jeg bruker de friskeste skuddene, på ca. 20 cm. lengde.
Brakelåg / einelåg bruker jeg gjennom hele prosessen.
Alt redskap som skal brukes til bryggingen må ha vert en stund
oppi kokende brakelåg til desinnfisering. |
Kl. 0600 fyrer jeg under en full kjel med friskt vann (ikke
klorholdig) og ¼ sekk med brake.
Når brakelågen har fosskokt en stund og har fått
en gylden farge, er den klar for meskingen. |
Brakelågen blander jeg i en bøtte sammen
med kaldt vann, ned til ca. 80 gr.
Bøttene med brakelåg heller jeg oppi mesketønnen,
så drysser jeg malten oppi, samtidig som jeg rører
rundt i mesken med meskestaven. All malten må bløtes
på denne måten!
Konsistensen på den ferdige mesken bør være slik
at meskestaven så vidt kan stå i midten
av mesketønnen.
Temperaturen på den ferdig ut-rørte mesken skal ligge
på 70 - 75 gr. |
Straks mesken er ferdig ut-rørt, auser jeg denne forsiktig
oppi den klargjorte rosten, slik at braken ikke vrenger
seg, og mesken havner i botten av rosten. -obs-obs ! (denne tabben
gjorde jeg en gang)
Når all mesken er på plass i rosten, fyller jeg denne
opp med ca. 70 gr. varm brakelåg.
Så drysser jeg "1 liten neve" humle på
toppen av rosten, dette for å hindre at brygget surner.
Etterpå legger jeg et stykke plast over rosten, og isolerer
denne med et teppe.
Slik skal rosten stå å godgjøre seg i 3 timer.
|
| Nå åpner jeg litt på tappekranen til rosten
og lar det renne oppi en bøtte. Strålen med vørter
skal være litt tykkere enn en kulepenn. Den første
bøtten heller jeg tilbake oppi rosten. De neste heller jeg
oppi kjelen. Straks den første bøtten med vørter
er kommet oppi kjelen, drysser jeg 1 neve humle oppi kjelen
og begynner jeg å fyre under. |
| Først koker jeg vørteren i 1 time. |
| Så drysser jeg 1/2-parten av humlen som er igjen,
oppi kjelen. ("bitterhumle") |
| Etter at humlen har kokt i 40 minutter, drysser
jeg resten av humlen oppi. ("aromahumle") |
| 5 minutter deretter drysser jeg 50 gram "Irich
Moss" og eventuelt sukker oppi kjelen. Dette skal
nå koke i ytterlige 15 minutter. |
| Etter endt humlekok siles den ferdigkokte vørteren
gjennom humlepungen og oppi gilen. |
| Vi har nå trekt ut bittersmak og aromastoffer
fra humlen. |
| Humlen som nå er fanget opp av humlepungen, skal
nå kastes. |
| Så begynner jeg med nedkjølingen av vørteren.
Jeg kjøler ned til 25-28 gr. og drysser gjæren
oppi gilen. |
Så isolerer jeg gilen slik at brygget holder en jevn temperatur
helt til det er utgått.
Jeg bruker isoporplater som isolasjon. Av og til bruker jeg en vifteovn
som tilleggsvarme.
Nå er klokken ca. 1700. Altså har jeg brukt 11 timer
på denne bryggingen. |
Etter 3 døgn er som regel brygget ferdiggjæret.
Jeg tar litt brygg i en øse og kjøler det ned til
+20gr. Så fyller jeg måleglasset til en "Oeqlevekt",
det skal nå måle +30. Tenner du en fyrstikk og
holder denne nær gjærskummet, skal denne fortsette å
brinne. Slukkner fyrstikken, er det fortsatt gjæring i brygget.
Nå tar jeg isolasjonen bort og lar brygget stå å
kjøle ned i ½ døgn før oppskaka
(øse opp) begynner. |
|
Jeg koker nå opp den siste braken (1/4 sekk). Denne
brakelågen bruker jeg til renhold av dunkene og resten av
redskapet. Jeg øser det klarnede brygget gjennom en sil
(dørslag). Dette for at det ikke skal komme noen uønskede
partikkler oppi plastdunkene. Etter et døgn stikker
jeg om brygget, slik at det ikke blir så mye bunnfall.
|
| Så kommer kvelden da naboer og venner skal få smake
og bedømme resultatet. Det blir vanligvis diskusjoner om
temperaturer og koketider ut i de små timer. Men merkelig
er det, at uansett hvor uenige de er om alt dette, så har
alle varianter av heimabrygg samme virkning - - - - en dundrende
skallebank og små-promping dagen derpå. |
| Til slutt tapper jeg heimabrygget i store brusflasker og 5-liters
plastdunker, og lagrer disse mørkt og kjølig. |
|